Produksjon av betong

Betong er et veldig vanlig og populært byggemateriale. I vårt moderne samfunn har betong veldig mange og varierte bruksområder, som f.eks bygninger, broer, kaier, industrianlegg, demninger, oljeplattformer og flyplasser.

Betong produsert på korrekt måte har lang levetid og kan være et veldig sterkt bygningsmateriale. Betong og sement bli ofte forvekslet av menigmann på gata, men det er en stor forskjell. Sement er det pulveret som blandes sammen med vann, sand og stein. Sluttresultatet er det vi kaller betong.

Prosessen for å lage betong

Som sagt så består betong av vann, sand, stein, sement og tilpasninger. Tilpasningene utgjør ikke mye av betongblandingen, men de har stor betydning for bruksområdet til betongen. Vi kommer tilbake til disse senere.

Når man blander sement og vann får man noe som kalles sementpasta eller sementlim. Denne sementpastaen blandes så med tilslaget. Tilslaget er fellesbetegnelsen på sand, stein og pukk/grus.  Tilslaget utgjør mesteparten av betongblandingen, som oftest 60 til 70 prosent. Her blander man også inn eventuelle tilsetningsstoffer, altså tilpasninger, men ikke alltid.

Med en gang betongen har blitt blandet sammen, er den flytende og veldig lett å forme. Men man må forme og plassere betongen raskt på den endelige destinasjonen i byggverket, siden den begynner å herde med en gang. Formingsarbeidet med betongen må skje i løpet av få timer etter at den er blitt blandet.

For å lage èn kubikkmeter betong trenger du følgende: 140 til 190 liter vann, 300 til 350 kilo sement, 950 kilo sand, og 900 kilo stein/pukk/grus. Til sammen vil dette utgjøre cirka 2.300 kilo.
Hvis du endrer på blandingsforholdet mellom ingrediensene vil betongens egenskaper variere kraftig. Det er på denne måten man tilpasser betongen slik man vil ha den, hvis man ser bort ifra tilsetningene man tilsetter i blandingsprosessen.

Armering forsterker

Vanligvis blir betongen armert. Det vil si at stenger av stål støpes inn i betongen. Årsaken til dette er at betong er et relativt sprøtt materiale som dermed lett kan sprekke, og det er lurt å sikre seg mot sprekker når betongen møter på strekkrefter. Da er det det armerte stålet som holder betongen sammen.

Betong og armering i lag utgjør et eget komposittmateriale; armert betong. I armert betong er det betongen som bærer trykkreftene, mens armeringen bærer strekkreftene.

Ikke all betong blir armert. Noen ganger er det ikke nødvendig, siden betongen bare vil bli utsatt for trykkrefter og ikke strekkrefter. Et godt eksempel på dette er gravitasjonsdammer.

Gravitasjonsdammer er dammer nedsenket i terrenget, formet slik at betongen står under konstant trykk. Dette skjer på grunn av en kombinasjon av vanntrykket og dammens egen vekt alltid holder betongen i konstruksjonen under trykk.

De forskjellige tilsetningene

Som nevnt tidligere blir det ofte tilsatt forskjellige tilsetninger i de tidlige stadiene av blandingsprosessen til betongen. Tilsetningen blir delt opp i forskjellige klasser etter hvilke funksjoner de gir betongen.

Den første tilsetningen er A. A står for akselererende, altså den gjør at betongen hardner raskere.

Tilsetning nummer to er P. P står for vannreduserende, eller plastiserende. Den gjør at man kan bruke mindre vann i betongblandingen.

Tilsetning nummer tre er R. R står for retarderende, altså den gjør at betongen hardner saktere.

Tilsetning nummer fire er I. I står for injiserende. Det den gjør er å få betongen til å flyte bedre.

Den femte mest benyttede tilsetningen til betong er L. L står for luftinnførende, altså den øker mengden luft i betongen.

Det finnes også en rekke andre, mindre brukte tilsetninger brukt i betong, men de fem nevnt over her utgjør de viktigste og mest brukte.

Forskjellige typer betong

Betong blir produsert i forskjellige kvaliteter. Det er styrke og kvalitet som er de avgjørende faktorene mellom de forskjellige kvalitetene.
De mest brukte kvalitetene er B20, B25, B30, B35 og B45. Hvis man sammenligner den beste kvaliteten, B45, med den verste, B20, så kan man se at B45 er 2 til 3 ganger sterkere enn B20.

Forholdet i levetid er cirka det samme, altså 2 til 3 ganger bedre på B45, men det kan variere. Hvis betong står i et tørt og frostfritt klima, så vil den ha langt lengre levetid enn om den samme konstruksjonen står i et klima som er fuktig, frossent og utsatt for salt.

About

Comments are closed.