Bærekraft og betong : En av de største miljøutfordringene

Du har kanskje hørt at det er miljøvennlig å bygge med betong, men er produseringen av betong miljøvennlig? Hva gjør betongprodusentene for å redusere utslippene sine?

Mye tyder på at betongbruk kan bli en miljøvinner i dag – og for fremtiden – mens vi tidligere hadde variabel miljøeffekt fra dette byggematerialet.

Bransjen tar ansvar

I betongbransjen er det klimautslippene som er det største miljøproblemet. Det de fokuserer mest på er å redusere utslippene under produksjonen av klinker, som er en viktig del av betongfremstillingen.

Det finnes i dag store tiltak som strekker seg over hele verden, og bransjen står sammen om å redusere utslippene sine. En god ting med kampen mot klimautslippene, er at de verste stedene for klimautslipp verden over er ganske små og konsentrerte. Det som er bra med dette er at hvis et tiltak blir satt i stand der, vil det ha stor effekt.

I Norge har bransjen investert store beløp i kampen mot utslipp. Dette har gitt gode resultater. I løpet av de siste 15 til 20 årene har bransjen halvert CO2-utslippet per tonn betong. Denne utviklingen vil bare fortsette, siden fabrikkene nå begynner å bruke mer miljøvennlige energikilder og bindingsmetoder som er bedre for miljøet.

I de siste par årene er det blitt eksperimentert mye med betong som har et mindre utslipp av CO2, og betong som benytter seg mye mindre av karbon. Dette vil hjelpe med å redusere «karbonfotavtrykket» ytterligere, og det samlede utslippet fra industrien vil gå ned.

Betongen er miljøvennlig

Ikke bare nok med at betongbransjen selv tar ansvar for å redusere utslippet av CO2, men betongen i seg selv har mange miljøvennlige egenskaper.

Den første og viktigst egenskapen er at betong, i likhet til alle andre materialer basert på sement, absorberer CO2. Dette fører til binding av den CO2’en som ellers kunne ha påvirket Jordas ozonlaget. Ikke nok med at betongbransjen kutter ned på CO2’en – betongen selv gjør det også!

Hvis vi begynner å bruke kortreist betong, som er blitt produsert med gjenvinnbar strøm, vil miljøregnskapet se riktig så bra ut! Betong vil da bli det mest miljøvennlige og bærekraftige materialet i fremtiden!

Betong-resirkulering

Et nytt og miljøvennlig tiltak for betongproduksjon, er resirkulering av betong. Her tar man i bruk gammel og brukt betong som vanligvis ville ha blitt kastet.

Før i tiden kjørte man bare gammel betong på søppelfyllinga. Slik er det ikke lengre. Resirkulering av betong blir stadig vanligere, hovedsakelig på grunn av nye lover og regler, mer fokus på miljøet – og ikke minst de økonomiske fordelene.
En undersøkelse i 1983 viste at faktisk hele 17 prosent av alt avfallet på Jorda var gammel betong! Siden den tid har verden prøvd å redusere dette tallet.

Betong hentes nå fra rivningsplasser; fri for alt av treverk, papir, plast og andre fremmedelementer. Denne betongen blir så kjørt til en knusemaskin. Ofte kvernes den sammen med murstein, asfalt og stein.

Urban varme

Hvis du bor i en by kjenner du kanskje til akkurat dette fenomenet?

Et av karaktertrekkene til svart asfalt er at det absorberer veldig mye varme fra solstrålene. Denne absorberingen av varmen er en av hovedårsakene til at byen blir opphetet. Noe som er dårlig for både folkehelsa og miljøet.

Løsningen kan være å lage fortau av lys betong, og bytte ut den svarte asfalten med lysegrå betong. Ikke bare vil den lysegrå betongen reflektere varmen i stedet for å absorbere den – den vil også gjøre det enklere å se på nattestid.

Upraktisk i Norge

Dette vil føre til at man vil spare mer strøm på nedkjøling og airconditioning – eller gjøre vondt verre! Med mindre bygninger som står i nærheten har reflekterende vindusglass, vil de reflekterte solstrålene fra betongen bidra til å varme opp bygningen i enda større grad enn svart asfalt. Strømforbruket til airconditioning vil da gå i taket – bokstavelig talt.

En annen negativ konsekvens av bruk av lysfarget betong er at den blir mye lettere dekket av is enn mørk asfalt. Dette er spesielt uheldig for oss her i Norge hvor det er kaldt store deler av året.
Derfor er det lite sannsynlig at den svarte asfalten her i landet skal bli byttet ut med lysere betong. Men i land hvor vintrene er mildere og somrene varmere, er dette definitivt noe å tenke på. Særlig hvis bymyndighetene og utbyggere kan samarbeide om å bytte til anti-refleks vinduer i de nye betongdekkede gatene.

About

Comments are closed.